Forskrift om sikringstiltak mot brann

I denne forskrift betyr:

Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare.

Nytt fartøy: Fiske- og fangstfartøy hvis kjøl strekkes, eller som er på et liknende byggetrinn, på eller etter den dag denne forskrift trer i kraft.

Eksisterende fartøy: Fiske- og fangstfartøy som ikke er nytt fartøy.

Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som ble undertegnet i London 1. november 1974, med senere endringer.

Nordisk Båtstandard: Regler for bygging av nye fritids- og yrkesfartøy med lengde mindre enn 15 meter utarbeidet av en nordisk arbeidsgruppe i 1983.

Ubrennbart materiale: Et materiale som ved prøvning og vurdering i henhold til IMO Resolusjon A 472 (XII) tilfredsstiller kravene til klassifisering av materialer som ubrennbare.

Brennbart materiale: Materiale som ikke er ubrennbart.

Lav flammespredning: Betyr at en overflate beskrevet slik vil begrense spredning av flammer tilstrekkelig, idet det tas hensyn til risikoen for brann i de angjeldende rom. Flammespredningen bestemmes i overensstemmelse med NS-3903 og NS-3919.

Brannhindrende skiller av klasse «A»: Skiller som dannes ved skott og dekk som tilfredsstiller følgende krav:

De skal være bygget av stål eller annet likeverdig materiale;

de skal være passende avstivet;

de skal være slik bygget at de er i stand til å forhindre fremtrengen av røk og flammer inntil utgangen av en standard brannprøve av en times varighet;

de skal være isolert med godkjente ubrennbare materialer, slik at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 139°C over den opprinnelige temperatur, og heller ikke skal temperaturen på noe enkelt punkt, innbefattet en eventuell skjøt, stige mer enn 180°C over den opprinnelige temperatur, innenfor de nedenfor oppgitte tider: Klasse A-60 – 60 minutter Klasse A-15 – 15 minutter Klasse A-30 – 30 minutter Klasse A- 0 – 0 minutter

Brannhemmende skiller av klasse «B»: Skiller som er dannet ved skott, dekk, himling eller kledning som tilfredsstiller følgende krav:

De skal være slik bygget, at de kan hindre fremtrengen av flamme til utløpet av den første halve timen av standard brannprøven;

de skal ha en slik isolasjonsverdi, at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte side ikke stiger mer enn 139°C over den opprinnelige temperatur, og heller ikke skal temperaturen på noe enkelt punkt, inklusive en eventuell skjøt, stige mer enn 225°C over den opprinnelige temperatur i løpet av den tid som er angitt nedenfor:

Klasse B-15 – 15 minutter

Klasse B- 0 – 0 minutter;

de skal være bygget av godkjente, ubrennbare materialer, og alle materialer som inngår i byggingen og oppsettingen av skiller av klasse «B», skal være ubrennbare.

For fiske- og fangstfartøy under 45 m kan brannhemmende skiller av klasse «B» som er bygget av godkjent brennbare materialer, godkjennes.

Beboelsesrom: Rom anvendt til fellesrom, ganger, trappeinnhegninger, toaletter, lugarer, kontorer, mannskapsrom, isolert beliggende pentrier, skap og liknende rom.

Fellesrom: De deler av innredningen som anvendes til salonger, spiserom, oppholdsrom og liknende permanent innebygde rom.

Arbeidsrom: Rom som anvendes til bysse, hovedpentri (unntatt isolert beliggende pentrier), lagerrom, rom til post og oppbevaring av verdisaker, verksteder som ikke danner en del av maskinrom samt liknende rom og sjakter til slike rom.

Lasterom: Rom som anvendes til last og sjakter til slike rom.

Brennoljeinstallasjon: Utstyr anvendt til levering av brennolje til kjeler, eller utstyr anvendt til levering av forvarmet olje til forbrenningsmotorer, og som innbefatter alle oljepumper, filtere og varmevekslere hvor oljetrykket er høyere enn 1,8 bar.

Maskinrom av kategori A: Alle rom som inneholder forbrenningsmotorer anvendt til skipets fremdrift, eller hvor motorens ytelse ikke er mindre enn 373 kW, samt alle rom som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeinstallasjoner, og sjakter til slike rom.

Maskinrom: Alle maskinrom av kategori A samt alle andre rom anvendt til fremdriftsmaskineri, kjeler, brennoljeinstallasjoner, dampmaskineri, forbrenningsmotorer, generatorer samt viktigere elektriske motorer, oljefyllingsstasjoner, kjølemaskiner, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskineri, maskineri for stabiliseringsanlegg samt liknende rom og sjakter til slike rom.

Stål eller annet likeverdig materiale: Hvor uttrykket «stål eller annet likeverdig materiale» er benyttet, betyr «likeverdig materiale» ethvert materiale som alene eller som følge av anvendt isolasjon, har holdbarhetsegenskaper likeverdige med stål ved utgangen av den foreskrevne brannprøve, f.eks. aluminium med passende isolasjon.

Alarmsystem: System som ved akustiske midler gir alarm ut over skipet.

Automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem: System som ved hjelp av detektorer automatisk gir varsel om brann og indikerer dette til et sentralutstyr.

Sentralutstyr: Utstyr som mottar informasjon om brann fra detektorer, foretar signalbehandling og utløser alarm.

Detektor: Enhet som gir informasjon om brann til sentralutstyret.

Alarm: Optisk og/eller akustisk signal som blir utløst automatisk eller manuelt ved brann eller ved annen faresituasjon.

Alarmorgan: Elektriske varselklokker eller annen tilfredsstillende hørbar signalkilde.

Anerkjente prøvelaboratorier: Statlige prøvelaboratorier eller prøvelaboratorier tilknyttet universiteter eller klassifikasjonsselskaper.

Godkjente besiktelsesinstitusjoner: Det norske Veritas, Lloyd's Register of Shipping, Bureau Veritas, Germanischer Lloyd, American Bureau of Shipping.

Godkjent: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Lengde: Hvor bare meter er angitt i teksten, menes største lengde.

For øvrig gjelder de definisjoner som er inntatt i sjøsikkerhetskonvensjonen. Med uttrykket «administrasjon» i sjøsikkerhetskonvensjonen menes Sjøfartsdirektoratet.

Malerskap: Med malerskap menes også rom for oppbevaring av særlig helsefarlige stoffer jfr. forskrift av 21. forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord § 2.4.

Godkjent foretak: Foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet til å gjennomføre kontroll i henhold til forskrift om kontroll av fiske- og fangstfartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde.

Denne forskrift gjelder for nye norske fiske- og fangstfartøy med mindre annet fremgår av de enkelte bestemmelser. Forskriften her gjelder ikke for fartøy med største lengde på 15 meter og derover som er definert som nytt fartøy i henhold til forskrift av 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, § 1-2 nr 34. Se for øvrig nevnte forskrifts kapittel 5.

Fartøy som avviker fra vanlige fartøystyper og hvor bestemmelsene i denne forskrift ikke med rimelighet kan etterkommes fullt ut, skal tilfredsstille de krav Sjøfartsdirektoratet bestemmer i hvert enkelt tilfelle.

Dersom ikke annet fremgår av denne forskrift skal eksisterende fartøy være i overensstemmelse med de regler som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget.

For fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover avgjør Sjøfartsdirektoratet i hvilken utstrekning eksisterende fartøy ved reparasjoner, forandringer eller ombygginger skal tilfredsstille kravene som for nytt fartøy i denne forskrift. For fiske- og fangstfartøy med største lengde på 10,67 meter, men med største lengde under 15 meter, vurderes dette av godkjent foretak.

Fartøy av glassfiberarmert polyester eller termoplast vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. For slike fartøy under 15 m lengde bygget etter Nordisk Båtstandard vil kravene i denne forskrift anses oppfylt.

Sikringstiltak mot brann i henhold til denne forskrift skal være gjenstand for besiktelser i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om besiktelser m.v. av fiske- og fangstfartøy.

Brannslokningsutstyr skal alltid finnes på faste steder, holdes i god stand og være klart til bruk umiddelbart.

Mannskapet skal vite hvor brannslokningsutstyret finnes, hvordan det virker og hvordan det skal brukes.

Før avgang skal det alltid kontrolleres at brannslokningsapparat og annet bærbart brannslokningsutstyr er om bord.

I forbindelse med brannøvelser i henhold til § 7 nr. 4 i forskrift av 15. oktober 1991 nr. 709 om redningsredskaper m.m. på fiske- og fangstfartøy skal brannutstyret kontrolleres av fartøyets fører eller en person utpekt av føreren. Under brannøvelsen skal samtlige trykkluftapparater tas på, og kontrolleres for flasketrykk, tetthet av flaskeventil, tetthet av maske, samt kontroll av varselsignal, ifølge de retningslinjer som er gitt i apparatenes bruksanvisning. Disse bestemmelser gjelder ikke for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover. Se for øvrig forskrift av 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover, kapittel 8.

Minst en gang årlig skal trykkluftapparatene kontrolleres av sakkyndig person. Som sakkyndig person regnes (det stedlige) brannvesenets røkdykkerleder, person som representerer firma som har salg og service av trykkluftapparater med tilhørende utstyr, eller dertil utpekt person om bord som i løpet av de siste 5 år har gjennomgått røkdykkerkurs av minimum 1 ukes varighet.

Brannslukningsapparater skal årlig gjennmgå service/kontroll av en sakkyndig person og dato for kontrollen/servicen skal finnes på apparatet. Apparater som har vært utløst/vært i bruk eller hvor det antas at apparatet ikke er i orden, skal gjennomgå service. Som sakkyndig i denne sammeheng regnes personer i brannvesenet med brannteknisk utdannelse samt andre som har fått opplæring i service/vedlikehold av brannslokningsapparater av minst 40 timers varighet (1 uke) og som har holdt seg «oppdatert» på dette felt.

Personer om bord som oppfyller ovennevnte betingelser, kan foreta service av håndslokningsapparater.

Kontroll som angitt i nr. 3 og 4 og 5 skal innføres i fartøyets dekksdagbok.

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften.

Branntekniske materialer som er godkjent i henhold til denne forskrift, skal underkastes en produksjonskontroll i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet finner det nødvendig hver gang typegodkjennelsen skal fornyes.

Alminnelige bestemmelser.

Det skal på alle fartøy over 24 m. være oppslått arrangementstegninger som viser de brannforebyggende og slokningstekniske installasjoner. Tegningene skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted og skal være i tilstrekkelig stor målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene. Alle symboler skal være fargelagt i overensstemmelse med NS-6160.

Tegningenes innhold.

Tegningene skal, i den utstrekning dette er et krav, inneholde følgende opplysninger for hvert dekk:

Atkomstveier til de forskjellige rom, dekk m.m., samt nødutganger.

Innredningens oppdeling med «A» og «B» skott angitt.

Alarmapparatenes plassering.

Plasseringen av utløsningsanordninger for fastmonterte slokningsanlegg for maskinrom. Likeledes plasseringen av de fjernopererte ventiler for å stanse maskineri m.m.

Ventilasjonssystemet med plassering av viftene og nødvendige opplysninger om viftekontrollens plassering, brannspjeld samt identifikasjonsnummer for ventilasjonsviftene.

Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og røykdykkerutstyrets plassering.

Plasseringen av de internasjonale landtilkoplinger.

Tegningene skal også inneholde andre opplysninger som anses viktige i branntilfelle.

Brannkontrolltegninger skal være godkjent.

Brannkontrolltegninger skal rettes opp snarest mulig ved senere endringer av ovennevnte installasjoner m.m.

Sjøfartsdirektoratet fastsetter antall brannslokningsapparater i innredningen.

På fartøy på 30 m. og derover skal det være anbrakt minst to bærbare brannslokningsapparater utenfor maskinrommmet. I tillegg skal det være anbrakt så mange brannslokningsapparater at det ikke er mer enn 10 m fra et brannslokningsapparat til noe punkt i maskinrommet. Det skal dessuten anbringes et apparat ved hver oljefyrt kjeleinstallasjon i maskinrommet.

På fartøy på 24 m og derover, men under 30 m skal det være anbrakt minst to bærbare brannslokningsapparater utenfor maskinrommet.

På fartøy under 24 m. skal det være anbrakt minst ett bærbart brannslokningsapparat utenfor maskinrommet.

Innholdet av de påbudte bærbare brannslokningsapparater skal for vannapparater være minst 9 liter og for pulverapparater minst 12 kg. CO2 -apparater skal ha minst en CO2 -ladning på 6 kg. Intet apparat kan anses som bærbart hvis totalvekten overskrider 25 kg. På fartøy under 15 m lengde kan 6 kg pulverapparater godtas.

Det skal være anbrakt minst en reserveladning til hvert apparat. Hvis apparatet er av en type som ikke kan lades opp om bord, skal apparatenes antall økes med 50%.

Sjøfartsdirektoratet kan forlange ytterligere brannslokningsapparater anbrakt på andre steder enn nevnt ovenfor dersom arrangementet gjør dette nødvendig.

Apparater som inneholder et slokningsmiddel som enten selv eller når det brukes, avgir gasser som er skadelige for mennesker, tillates ikke benyttet. CO2 anses i denne forbindelse ikke som skadelig.

Apparater med slokningsmiddel under trykk tillates ikke anbrakt i lugarer. For fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover avgjør Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle om slike apparater kan tillates anbrakt i den øvrige innredning.

Apparater som kan bli utsatt for frost, skal være av frostsikker type.

Apparater med mindre innhold enn fastsatt i nr. 5, kan tillates anbrakt på betingelse av at slike apparater er godkjente og kommer i tillegg til de påbudte apparater.

Plassering av brannslokningsapparater.

Plasseringen av de forskjellige typer brannslokningsapparater skal være godkjent og skal i alminnelighet være som følger:

Innredning: Vannapparater. Pulverapparater ABE. Plasseringen skal være slik at et apparat alltid er innen en rimelig rekkevidde. Styrehus og bysse når brannslokningsapparater anses påkrevd: Halon 1211 Pulverapparater ABE C02-apparater Maskin- og kjelerom, rom for hjelpemaskineri: Pulverapparater ABE Elektriske apparattavler, generatorer m.v. i maskinrom: Halon 1211. Pulverapparater ABE CO2-apparater. Elektriske anlegg, radiorom, vifterom, apparater, gyrorom, styremaskinrom for elektrisk/ hydraulisk styremaskin, lampeskap og malerskap når brannslokningsapparater anses påkrevd: Halon 1211. Pulverapparater ABE CO2-apparater. Rom for tauverk, storesrom m.v. når brannslokningsapparater anses påkrevd: Vannapparater Åpne fartøy: Vannapparater. Pulverapparater ABE CO2-apparater.

Et av håndslokningsapparatene som er bestemt til bruk i et spesielt rom, skal være anbrakt nær inngangen til vedkommende rom.

Kontroll og prøving av brannslokningsapparater

Brannslokningsapparater skal kontrolleres med det øvrige brannutstyr om bord. Prøveutløsning skal utføres om nødvendig for å verifisere apparatenes tilstand.

Brannslokningsapparater skal være godkjent.

Økser.

Økser skal anbringes i slikt antall og på slike steder i nærheten av utgangene og nødutgangene til dekk som forholdene måtte tilsi.

Fastmonterte slokningsanlegg.

Nye fiske- og fangstfartøy på 45 m. og derover skal være utstyrt med et fastmontert brannslokningsanlegg med gass i maskinrom i samsvar med § 5 i forskrift av 22. juni 1990 nr. 536 om sikringstiltak mot brann på skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS – 74). Eksisterende fartøy skal minst tilfredsstille bestemmelsene i § 6 i forskrift av 26. oktober 1964 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøy.

Nye fiske- og fangstfartøy på 10,67 m lengde og derover, men under 45 m., skal være utstyrt med et fastmontert brannslokningsanlegg med gass i maskinrom i samsvar med retningslinjer for slike anlegg fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Slike retningslinjer er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet den 22. august 1988 og er inntatt som vedlegg I til denne forskrift.

CO2 -beholdere og andre beholdere for slokningsgass som kan medføre fare ved lekkasje, med tilhørende utløsningsanordning, skal være plassert i eget rom/skap utenfor maskinrom. Det skal være gasstette skott til tilstøtende rom og inngang fra åpent dekk. Et alarmsignal skal automatisk tre i funksjon når CO2 -rommet/skapet åpnes. Man må forsikre seg om at ingen personer er tilstede i motorrom før CO2 -gassen utløses. Rommet/skapet for utløsning av CO2 skal ha ventilasjon til fri luft.

Brannalarmanlegg.

Nye fiske- og fangstfartøy på 45 m. og derover skal være utstyrt med et brannoppdagelses- og brannalarmsystem i samsvar med § 8 eller § 9 i forskrift av 17. juni 1986 om sikringstiltak mot brann på skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74). Slike retningslinjer er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 1988, og retningslinjene er inntatt som Vedlegg III til denne forskrift. Bestemmelser om typegodkjennelse av fast installerte brannoppdagelses og brannalarmanlegg er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 1988 og er inntatt som Vedlegg II til denne forskrift. Eksisterende fartøy skal innen første fornyelse av fartssertifikat etter 1. januar 1989, men ikke senere enn 31. desember 1991, være utstyrt med et brannoppdagelses- og brannalarmanlegg for maskinrom og røkvarslingsanlegg for lugarene i samsvar med retningslinjer for slike anlegg fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Nye fiske- og fangstfartøy på 15 m lengde og derover, men under 45 m skal være utstyrt med et brannoppdagelses- og brannalarmanlegg for maskinrom og bysse samt røkvarslingsanlegg for lugarene i samsvar med retningslinjer for slike anlegg, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Slike retningslinjer er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 1988 og retningslinjene er inntatt som Vedlegg III til denne forskrift. Bestemmelser om typegodkjennelse av fast installerte brannoppdagelses og brannalarmanlegg er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 1988 og er inntatt som Vedlegg II til denne forskrift. Eksisterende fartøy skal innen første fornyelse av fartssertifikat etter 1. januar 1989, men ikke senere enn 31. desember 1991, være utstyrt med slike anlegg.

Nye fiske- og fangstfartøy med lengde 10,67 m og derover, men under 15 m, skal være utstyrt med et enklere brannoppdagelses- og brannalarmanlegg for maskinrom og røkvarslingsanlegg for lugarene i samsvar med retningslinjer for slike anlegg fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Slike retningslinjer er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 1988, og retningslinjene er inntatt som Vedlegg III til denne forskrift. Bestemmelser om typegodkjennelse av fast installerte brannoppdagelses og brannalarmanlegg er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 24. november 1988 og er inntatt som Vedlegg II til denne forskrift. Eksisterende fartøy skal innen første fornyelse av utstyrssertifikat etter 1. januar 1990, men ikke senere enn 31. desember 1991, være utstyrt med slike anlegg.

Sjøvannsledninger, lenseledninger, rør som fører olje, og andre rørledninger nødvendige for skipets sikkerhet skal være av ubrennbart materiale. Korte fleksible rørforbindelser kan godtas på sjøvannsledninger når disse forbindelser er av et materiale som ikke lett gjøres ubrukbart av varme. (F.eks. slanger av varmebestandig gummi med stålinnlegg.) Korte fleksible rørforbindelser kan tillates for rør som fører olje hvor det er nødvendig på grunn av vibrasjoner. Slike rørforbindelser skal være oljebestandige, armerte og av et materiale som ikke lett gjøres ubrukbart av varme. Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, tillates ikke benyttet til spygatter, sanitære avløp eller andre avløp nær vannlinjen hvor svikt i materialet i tilfelle av brann kan forårsake innstrømning av vann.

Oljefyrt ovn.

Ovner som er basert på elektrisk krafttilførsel, skal ha en oljetilførsel som stenges automatisk hvis:

ovnen overopphetes (maksimum 400 °C i røkgass)

flammen slukker

det oppstår svikt i lufttilførsel eller kraftforsyning.

Ovner som er konstruert for å virke uten elektrisk krafttilførsel, skal ha en oljetilførsel som stenges automatisk hvis:

ovnen overopphetes (maksimum 400 °C i røkgass)

flammen slukker.

Ovner med dryppregulering (stillkran med seglass), kan godtas uten automatisk stengning av oljetilførsel når flammen slukker ved at oljeforbruket er begrenset av en tilfredsstillende kalibrert oljestillerventil. Det skal fremgå av installasjonsbeskrivelsen den maksimalt tillatte høydeforskjell mellom oljetank og stillkran. Kan en tilfredsstillende oljeregulering ikke oppnås på grunn av trykkvariasjoner, skal en tilfredsstillende oljetrykksreduksjonsventil monteres. Overflomssystemet skal ha kapasitet til å motta hele tankens volum.

Sikkerhetsanordningene skal være slik at hvis en sikkerhetsfunksjon er utløst, tillates bare manuell tilbakestilling.

Ovn med tilbehør skal være godkjent i overensstemmelse med gjeldende prøveprosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Ovnen skal være forsynt med et skilt som skal angi typebetegnelse, «Godkjent av Sjøfartsdirektoratet», anvendt oljetype og maksimalt forbruk pr. time. Elektrisk tilbehør skal være godkjent i samsvar med forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip ogsjøredskaper fastsatt av Norges Vassdrags- og Energiverk.

Detaljert installasjonsskisse med installasjonsbeskrivelse, materialspesifikasjoner og bruksanvisninger på norsk skal innsendes til prøveinstitusjonen sammen med ovn og ovnskomponenter som skal prøves. Installasjonsbeskrivelsen og bruksanvisningen skal også inneholde eventuelle anmerkninger eller forbehold som er tatt av Sjøfartsdirektoratet. Godkjennelse av installasjonsbeskrivelse og bruksanvisning inngår som en del av den samlede godkjennelsesprosedyre for ovnsanlegget.

Godkjent installasjonsbeskrivelse og bruksanvisning skal medfølge ved salg av ovner og oppbevares om bord. Bruksanvisningen skal være oppsatt i nærheten av ovnen.

Ovn med tilbehør skal installeres i overensstemmelse med godkjent installasjonsbeskrivelse og i henhold til denne forskrift.

Ovn som ikke har avtrekk til skorsten, tillates ikke benyttet.

Installasjon m.v. av oljefyrt ovn.

Ovn skal være festet forsvarlig til dørk eller fast benk, og bør om mulig anbringes i fartøyets senterlinje.

Ovn som ikke er utstyrt med innretning for automatisk stengning av oljetilførsel ved slukket flamme, skal være utstyrt med egen oljetank med maksimalt volum på 40 liter. Oljetank skal alltid anbringes i den høyde som er angitt i godkjent installasjonsbeskrivelse. Oljetanken skal ikke ha arrangement for automatisk fylling.

Oljetank skal utstyres med vannutskiller og plugg for avtapping av eventuelt vann, og tanken skal være plassert utenfor det rom hvor ovnen er installert.

Filter for utskilling av slam og vann skal anbringes på oljeledning til regulator. Filteret skal ikke plasseres over ovnen.

Det tillates kun benyttet rør av kopper eller likeverdig materiale mellom tank og ovn. Rørene skal være godt festet og lagt slik at «luftlommer» unngås.

Ovn skal være forsynt med overflomsåpninger med avløpsrør og oppsamlingsbeholder. Hvis flottørventil benyttes, skal både ovn og flottørventil tilknyttes oppsamlingsbeholderen for overflom.

Rom hvor det er anbrakt ovn, skal ha god ventilasjon.

Røropptak skal ikke ha mindre diameter enn ovnens avløpsstuss, og røret skal legges med minst mulig bend.

Drenering av kondensvann/slam, rensing av filtere, ettersyn av brennere og andre komponenter skal utføres i henhold til de tidsintervaller som er beskrevet i godkjent bruksanvisning.

Når ovnen er montert, prøvet og kontrollert på fiske- og fangstfartøy med største lengde på 10,67 meter, men med største lengde under 15 meter, skal reder eller fører innen seks måneder få kontrollert installasjonen hos godkjent foretak.

Propanapparater og liknende gassfyrte anlegg skal være godkjent. Trykkbeholder som inneholder antennbar gass og annen farlig gass, skal være tydelig merket med hva de inneholder og oppbevares på åpent dekk. Slike anlegg skal for øvrig installeres i samsvar med forskrift av 20. oktober 1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt om bord på fartøy. Godkjent veiledning på norsk for bruk av gassfyrte anlegg skal være oppslått i nærheten av disse.

Denne bestemmelsen gjelder for fiske- og fangstfartøy uansett størrelse.

Ved installasjon av ovn for fast eller flytende brensel, skal skott av brennbart materiale isoleres som beskrevet i nr. 1.1. eller 1.2. nedenfor.

Skott skal isoleres med ubrennbart materiale av godkjent type. Om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium. En ytre plate av galvansiert stål eller aluminium festes med avstandsstykker av ubrennbart materiale i en avstand av minst 2 cm fra skottisolasjonen. Den ytre plate skal avsluttes 5 cm over dørk eller benk og skal ikke «kles inn» med listverk eller liknende som hindrer vertikal luftstrømming mellom platene. Isolasjonen føres minst 30 cm over ovnen. Når denne isolasjonsmåte også benyttes for røkopptak som føres opp langs skott, skal ytre plate avsluttes minst 5 cm under dekk. Plater skal ikke males. Ovn skal være anbrakt minst 8 cm fra ytre plate.

Alternativt kan en minst 19 mm tykk plate av ubrennbart materiale festes med av standsstykker av ubrennbart materiale slik at platen kommer minst 5 cm ut fra skott. På platen festes deretter en galvanisert stålplate eller aluminiumsplate. Platene skal avsluttes 5 cm over dørk eller benk og skal ikke «kles inn» med lister eller liknende som hindrer vertikal luftstrømming mellom plater og skott. Isolasjonen føres minst 30 cm over ovnen. Når denne isolasjonsmåte også benyttes for røkopptak som føres opp langs skott, jfr. § 13, nr. 3, skal ytre plate avsluttes minst 5 cm under dekk. Plater skal ikke males. Ovn skal være anbrakt minst 5 cm fra plate.(Plater av ubrennbart materiale se liste over utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet.)

Under ovn skal tredørk eller brennbart dekksbelegg beskyttes med ståleller aluminiumsplate under hele ildstedet og 15 cm foran ilegget. Hvor ovnen er plassert på benk eller liknende, skal benken beskyttes med ubrennbart materiale av godkjent type. Om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium.

Røkopptak og eksosrør skal utføres av minst 3 mm tykke stålplater og skal festes forsvarlig. Røkopptaksrør skal føres minst 1,3 m over dekk.

Isolasjon av gjennomføringer i dekk eller hyttetak av brennbart materiale skal utføres som beskrevet i nr. 2.1. eller 2.2. nedenfor.

Stenullskåler med minst 6 cm tykkelse anbringes mellom røkopptak og brennbart materiale. Dessuten skal det isoleres mellom tetningsplater av metall og brennbart materiale.

Alternativt kan et rør med minst 6 cm større diameter enn røkopptaksrøret anbringes utenpå dette, slik at det blir vertikal luftstrømming mellom rørene. Mellom ytre rør og brennbart materiale isoleres med stenullskåler eller mineralullsnor med 3 cm tykkelse. Røret skal føres minst 1 m over dekk, og utløpet beskyttes med krage.

Når røkopptak føres opp langs skott, skal skottet isoleres med ubrennbart materiale av godkjent type, og om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium. Røkopptak skal ikke anbringes nærmere isolert skott enn 10 cm. Dersom røkopptak (rør) er isolert med stenullskåler eller mineralullsnor av minst 2 cm tykkelse, kan avstanden til isolert skott reduseres til 5 cm.

Eksosmanifold som ikke er vannavkjølt, og deler av eksosrør som ved eventuelt brudd på oljeledninger kan forårsake antennelse, skal isoleres. Isolasjonen skal være tett slik at oljen ikke kan trenge gjennom. For fartøy hvor gassene er vannavkjølt, kan andre arrangementer godtas. Eksosrør skal dog ikke være nærmere brennbart materiale enn 2 cm. Oljeledninger skal legges lengst mulig bort fra eksosrør og varme maskindeler.

Film på nitrocellulosebasis tillates ikke benyttet eller oppbevart om bord.

Ventilasjonsvifter for innredning og for maskin-, kjele- og lasterom skal kunne stanses fra utsiden av de rom viftene ventilerer.

Alle dører, ventilatorer, mellomrom mellom indre og ytre skorsten samt andre åpninger til maskinrom skal kunne lukkes fra utsiden.

Alle brennoljepumper skal kunne stanses fra et sted utenfor det rom de er anbrakt i.

Brennoljeledninger fra lagrings-, bunnfellings- eller dagtanker som er plassert over dobbeltbunn, skal være forsynt med en ventil anbrakt på tanken. Ventilen skal kunne stenges fra utsiden av det rom hvor tankene er anbrakt. Hvor dyptanker grenser til aksel eller rørtunnel, skal ventiler anbringes på tankene. Dessuten skal rørledningen utenfor tunnelen forsynes med en ekstra ventil.

Maskinrom i nye og eksisterende fartøy av tre skal isoleres med ubrennbart materiale av godkjent type, og om nødvendig skal isolasjonen beslås med tynnplate av galvanisert stål eller aluminium. Isolasjon skal foretas etter følgende retningslinjer:

I maskinrom uten garnering isoleres casing av tre, bjelker og underside av dekk, samt skott i for- og akterkant av maskinrom. Dørk skal være av stål eller aluminiumsplate.

I maskinrom med garnering skal alt treverk isoleres ned til underkant av dørk. Bak brenseloljetank kan isolasjon sløyfes når den øvrige isolasjon slutter tett inntil (rundt) tanken. Dørk skal være av stål eller aluminiumsplate.

Ovennevnte krav til isolasjon kan frafalles når det er installert et Halon brannslokningsanlegg.

I fartøy hvor motor ikke er anbrakt i eget rom, skal brennbart materiale som utsettes for varme fra eksosmanifolder, eksosrør etc., isoleres.

Når motorkasse (deksel) benyttes, skal denne være isolert innvendig, og isolasjonen skal omgis av galvanisert stålplate eller aluminiumsplate.

Lakk og maling m.v. fremstilt på nitrocellulosebasis eller annen lett antennelig basis, tillates ikke benyttet noe sted om bord.

Brenselolje skal oppbevares på tanker av stål eller likeverdig materiale. Benyttes fat eller kanne for lagring av brennbare væsker, skal disse være i samsvar med de krav som er fastsatt av Direktoratet for brann-og eksplosjonsvern.

Avløp fra oljetank skal være utstyrt med avstengningsventil eller kran direkte på tanken, stengbar fra dekk. Prøvekraner og kraner for oljestandsglass skal være av selvlukkende type. Tanken skal være utstyrt med spillbrett. På dekket fartøy med maskinrom skal påfyllings- og avluftningsrør være ført gjennon dekk ut til fri luft.

Elektriske anlegg skal utføres og kontrolleres i henhold til gjeldende forskrifter.

Endringer og reparasjoner av det elektriske anlegget, f.eks. ved skifting av motor, navigasjonsutstyr etc. på eksisterende fartøyer, skal utføres. i overensstemmelse med nr. 1 ovenfor.

Når feil oppstår på brytere, lampepunkter, ledninger m.v., skal feilen utbedres omgående.

Batteri skal oppbevares i egen kasse som innvendig er forsynt med et syrefast belegg som hindrer skade ved spill av elektrolytt. Kassen skal være utstyrt med lokk som gir god ventilasjon av batteriene. Kassen skal være godt beskyttet og plassert på hylle.

Elektrisk varmeovn skal være fast montert og være slik konstruert og plassert at den ikke kan forårsake brann. Det tillates ikke ovn med en så høy overflatetemperatur at tøy, gardiner, klær eller liknende kan bli antent.

Maskinrom skal være utstyrt med minst to ventilatorer. I tilfelle brann i maskinrom, må slike åpninger kunne stenges fra dekk.

Lugar skal være utstyrt med minst to ventilatorer slik at tilstrekkelig ventilasjon oppnås når nedgangskappe er stengt.

Ingen av ventilatorene nevnt under nr. 1. og 2. ovenfor skal ha en mindre diameter enn 8 cm. («Tverrsnittsareal 50 cm»).

Fartøy som har dekk og/eller overbygning i hele fartøyets lengde, skal være utstyrt med minst ett pulver brannslokningsapparat med en ladning på minst 6 kg.

Fartøy som har dekk og/eller overbygning i en del av fartøyets lengde, samt hele åpne fartøyer, skal være utstyrt med minst ett pulver brannslokningsapparat med en ladning på minst 2 kg.

Fartøy som er bygget etter Nordisk Båtstandard anses å tilfredsstille bestemmelsene i dette kapittel.

Skott rundt bysse, malerskap, lamperom, storesrom som støter til innredning, m.v. skal være av stål. For overbygg/innredning bygget av andre materialer enn stål, skal ovennevnte rom isoleres med ubrennbare materialer av minst klasse B-15.

Skott som ikke omfattes av nr. 1 ovenfor, kan være av godkjente brennbare materialer.

Lakker, malinger m.v. fremstilt på nitrocellulosebasis eller annen lett antennelig basis tillates ikke benyttet om bord.

Overflater av skott og kledning under dekk skal i korridorer og trappeoppganger ha en lav flammespredning og begrenset røkutvikling.

Brannpumper.

Fartøy under 45 m skal ha minst en uavhengig drevet brannpumpe. På fartøy under 24 m kan brannpumpen godtas drevet av hovedmotoren.

På fartøy under 20 m kan pumpen erstattes av annet godkjent utstyr, f.eks. vannapparater eller ABE pulverapparater.

Den samlede påbudte brannpumpekapasitet skal beregnes ut fra følgende formel:

Q = (0,15 L(B+D) + 2,25) √m3 /time hvor følgende er angitt i meter:

L = fartøyets lengde mellom perpendikulærene

B = fartøyets største bredde på spant

D = fartøyets største dybde i riss til skottdekket midtskips.

Brannpumpens trykkhøyde skal ved den beregnede kapasitet være slik at det hvor som helst på brannledningen kan oppnås et trykk på minst 4,0 bar med et strålerør/tåkespreder i drift. Ingen brannpumpe skal ha mindre kapasitet enn 12,5 m3/time.

Brannledninger.

Brannledningene skal ha en diameter tilstrekkelig stor til å sikre en jevn fordeling og jevnt trykk av den påbudte kapasitet av brannpumpen.

Materialer som anvendes til brannledninger, skal være ubrennbare og motstandsdyktige mot varme.

Hydranter.

På fartøy på 30 m eller derover skal antallet og plasseringen av hydrantene være slik at minst 2 vannstråler som ikke leveres fra samme hydrant, kan nå en hvilken som helst del av fartøyet. Den ene vannstrålen skal kunne leveres fra en enkelt slangelengde.

På fartøy under 30 m skal antallet og plasseringen av hydrantene være slik at minst en vannstråle fra enkelt slangelengde kan nå en hvilken som helst del av fartøyet.

Hydrantene skal anbringes slik at brannslangene lett kan koples til dem. På fartøy hvor dekkslast kan bli ført, skal hydrantene anbringes slik at de alltid er lett tilgjengelige, og rørene skal legges slik at disse ikke skades av lasten.

Brannslanger.

Ved hver hydrant skal det være anbrakt en slangepost. En slangepost skal foruten av hydranten bestå av slange og tilhørende godkjent kombinert strålerør og tåkespreder med koplingsforbindelse til hydranten, samt 2 sett koplingsnøkler.

Fartøy skal ha minst én slangepost i maskin- og kjelerom. På fartøy under 30 m kan slangeposten anbringes nær nedgangen til maskinrom.

Brannslanger skal være godkjente.

Arrangement, utstyr og bygningstekniske sikringstiltak mot brann skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i forskrift av 22. juni 1990 nr. 536 om sikringstiltak mot brann på skip som omfattes av sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74) dersom ikke annet bestemmes av Sjøfartsdirektoratet.

Sjøfartsdirektoratet kan tillate avvik eller stille andre krav enn bestemt i denne forskrift dersom det ikke vil stride mot internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Denne forskrift trer i kraft 2. januar 1988.

Fra samme tid oppheves forskrift av 26. oktober 1964 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøyer og tilleggsforskrift vedrørende CO2 anlegg av 15. november 1971 til forskrift av 26. oktober 1964 om sikringstiltak mot brann på fiske- og fangstfartøyer.

Forskrift av 12. september 1977 om alarmsystemer på fiske- og fangstfartøy oppheves med virkning fra 26. januar 1989.