Forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på skip

(1) Forskriften gjelder for norske lasteskip, passasjerskip og lektere.

(2) Når ikke annet framgår av de enkelte paragrafene, gjelder bestemmelsene etter første ledd for skip med bruttotonnasje 50 eller mer.

I denne forskrift betyr:

Bemannet lekter: Lekter som har fått fastsatt bemanning etter de til enhver tid gjeldende forskrifter om bemanning av norske skip.

Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje.

Dekkslast: Last som føres på åpent dekk.

Faste atkomstmidler: Faste leidere, faste passasjer og plattformer.

Flyttbare atkomstmidler: Leidere/stiger, gangpassasjer o.l. som anordnes midlertidig for særskilte formål.

Godkjent, typegodkjent og akseptert:

For utstyr som omfattes av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.

For annet utstyr:

Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet.

Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon.

Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen.

Helikopterdekk: Spesielt dekk som er bygget for landing og avgang av helikopter.

ISO: Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen.

Landingsområde: Område på skipet som er oppmerket for landing og avgang av helikoptre (f.eks. del av tankdekk, lukedeksel o.l.).

Lastelinjekonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om lastelinjer som ble undertegnet i London den 5. april 1966 med senere endringer, herunder endringer foretatt ved 1988-Protokollen til Lastelinjekonvensjonen 1966.

Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy.

Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last.

Område for vinsjoperasjon: Område på skipet som er oppmerket for vinsjoperasjon, men ikke landing (f.eks. del av tankdekk, lukedeksel o.l.).

Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer.

Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS): Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer.

Verneverdig skip: Skip som har fått slik status etter godkjennelse av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger. Dette status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren, finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav.

Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt:

Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.

Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

(1) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig avsperres inntil nødvendig reparasjon er foretatt.

(2) Bevegelige plattformer med tilhørende utstyr skal kontrolleres og merkes i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om laste- og losseinnretninger på skip.

(3) Når det føres dekkslast, skal det settes opp holdetau eventuelt anordnes passasjer over lasten på steder der folk om bord må ferdes. Holdetau eller avsperringer skal ellers også settes opp når det er fare for at noen kan falle over bord, ned i rom, tanker o.l.

(1) Alle skip skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå uten fare.

(2) Atkomstmidlene må anbringes slik at de ikke er til hinder for en sikker utsetting av redningsbåtene og må være i forsvarlig avstand fra åpninger i skipssiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når de anvendes. Atkomstmidler som fallrep bør vise akterover og skal i opphengt stilling hvile mot slett skipsside. Er ikke dette mulig på grunn av skipets konstruksjon, kan forsvarlig støttearrangement anordes.

(3) På skip med bruttotonnasje under 300 skal atkomstmidlene være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, men skal i størst mulig utstrekning tilfredsstille kravene til godkjent utstyr.

(4) Når atkomstmiddel for ombord- og ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes:

Under atkomstmidlet skal det anordnes et nett mellom skipsside og land. Videre skal det anordnes god belysning av atkomstmidlet.

I rekkverk og skansekledning skal det være port e.l. for anbringelse av fallrep eller gangvei. Om atkomstmidlet likevel må legges over skansekledningen/rekken, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrappen skal sikres på forsvarlig måte.

Benyttes atkomstmidler fra land, skal disse være i forsvarlig stand og kunne anbringes på forsvarlig måte.

Ligger skipet til ankers, skal det benyttes fallrep med påsatt plattform nederst.

Rekketau og taunett skal være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk.

Største tillatte skråstilling for landganger er 35°. Største tillatte skråstilling for kombinerte landganger og fallrep er 50°.

(5) Fallrep med tilhørende plattformer skal oppfylle NS-6249 eller ISO-standard nr. 5488.

(6) Gangveier skal oppfylle bestemmelsene i vedlegg til denne forskrift eller ISO-standard nr. 7061.

(7) Fallrep skal ha lengde slik at det ved 55° (50° for faste trinn) med horisontalplanet minst rekker ned til 1 meter over vannlinjen ved ugunstig trim og dypgående. Er avstanden fra dekket til vannlinjen over 10 meter, skal fallrepet ved en vinkel på 50° med horisontalplanet minst rekkes ned til 1 meter over vannlinjen ved ugunstig trim og dypgående. Teleskopiske fallrep tillates for lengder opp til 30 meter.

(8) Heisanlegg skal vedlikeholdes og kontrolleres i henhold til ISO-standard 8383–1985.

(1) Alle luker og lukningsmidler skal være forsvarlig lukket og skalket når skipet ikke befinner seg i havn.

(2) Ved lasting eller lossing fra rom hvor ikke alle luker eller lukedeksler/pontonger er tatt av, skal det være sikringsanordninger som forhindrer at disse faller ned.

(3) Luker, skjærstokker, pontonger etc. skal når de tas av plasseres på dekk i en avstand av minst 600 mm fra lukekarm eller lukeåpning. Lukedeksler skal være sikret når de står i åpen stilling.

(4) Mekanisk opererte lukedeksler må kun behandles av kyndige personer.

(5) Åpninger i dekk som ikke er beskyttet av lukekarmer e.l. med netto høyde på 750 mm over dekk, skal være effektivt avsperret. Åpninger i dekk skal være godt belyst.

(6) Hvor det kreves truckavvisere og disse er demonterbare, skal det påses at disse er på plass før kjøring med trucker igangsettes.

(7) Svømmebasseng skal sikres ved at det spennes over et nett e.l. når de ikke er i bruk.

(1) Manøverspaker og ratt til mekanisk opererte porter i skipssiden, skal være sikret når de ikke er i bruk.

(2) Før porter i skipssidene, baug eller akterskip åpnes, skal nødvendige avsperringer og verneinnretninger være på plass. Portene skal bare opereres av kyndige personer.

(3) Utsatte porter i skipssidene, baug og akterskip skal være lukket og skalket før skipet går fra kai eller laste-/losseplass, og andre porter i skipssidene skal være lukket og skalket før skipet forlater havn. Det skal foreligge instruks om kjøring, åpning og lukking av slike porter.

(1) Ved føring av dekkslast gjelder følgende generelle krav:

– – –

– – –

Lukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forskriftsmessig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet.

Dekkslast skal være forsvarlig stuet og slik at overvann får fritt avløp fra dekk.

Når deleskott (binger) for føring av dekkslast anvendes, skal det sørges for åpninger slik at overvann ikke kan samle seg.

Dekkslasten skal være plassert og surret slik at den ikke forskyver seg.

Surringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen.

– – –

Utganger fra innredning og maskinrom, samt nødutganger skal ikke blokkeres av dekkslast.

Dekkslasten skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av redningsredskapene.

Tanker og rennesteiner skal kunne peiles til enhver tid.

– – –

Det skal være lett atkomst til brannhydrantene.

Dekkslast skal ikke hindre atkomst eller bruk av ankerutrustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer.

(2) – – –

(3) Skip med største lengde under 15 meter eller med bruttotonnasje under 50 som ikke har om bord stabilitetsoppgaver for føring av dekkslast, skal før avgang med dekkslast om mulig krenges tilstrekkelig eller undersøkes på annen måte slik at skipets fører har forvisset seg om at skipets stabilitet er betryggende for den reisen som skal foretas. Det skal tas hensyn til lastens egenskaper og forhold som kan inntreffe under reisen.

(1) For alle ferjer gjelder:

Passasjerene kan oppholde seg i kjøretøyene under ombord- og ilandkjøring når ferjens fortøynings- og låsearrangement m.m. til kjørebro er i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip. Under ombord- og ilandkjøring skal ferjekaibru være fastlåst til ferjens recess.

Benyttes samme landgang for passasjerer og biler, skal det sørges for at passasjerene kan bevege seg uhindret av biler over landgang og til og fra passasjerenes oppholdsplasser.

Utganger fra bildekket skal være tydelig merket og det skal installeres høyttaleranlegg som også dekker bildekket til bruk for informasjon til passasjerene.

Motorvogners fremdriftsmotor og andre forbrenningsmotorer innmontert i motorvogn eller tilhenger, skal være stoppet under transporten. Innretninger som er drevet med åpen flamme, skal ha hovedventilen på gass eller brennvæskebeholder stengt slik at alle flammer er slukket. Godt synlig skilt om dette skal være oppslått om bord.

Andre forbrenningsmotorer enn kjøretøyets fremdriftsmotor kan tillates å være i gang under transport på delvis lukkede ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres på den åpne delen av bildekket, og på åpne ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres i akterkant av bildekket. Tillatelsen gis under hensyntagen til behovet pga. reisens lengde og formålet med bruk av forbrenningsmotoren mv.

Når kjøretøyet parkeres om bord, skal parkeringsbremsen være på og laveste gir koplet inn.

Når det er påkrevd, skal kjøretøyene være surret og sikret mot forskyvning.

Porter på bildekket skal under overfarten være lukket og skalket.

Røyking og bruk av åpen ild er forbudt på bildekk. Skilt om dette skal være oppsatt på et lett synlig sted.

(2) På åpne eller delvis åpne ferjer kan passasjerene sitte i kjøretøyene under overfarten når ferjen anvendes i fartsområde 2 eller mindre, og følgende krav er oppfylt:

Kjøretøyene skal plasseres slik at klaringen på den ene siden av kjøretøyet er minst 60 cm og slik at det er tilstrekkelig passasje med fri atkomst til sidene på ferjen.

Passasjer til innredning, nødutganger, brann- og redningsutstyr skal ikke sperres.

(3) På åpne eller delvis åpne ferjer i fartsområde 3/klasse D eller større fartsområder og på lukkede ferjer, er det forbudt å oppholde seg på bildekk under overfarten fra havn til havn. Før skipet avgår fra havn skal besetningen kontrollere at alle passasjerene har forlatt bildekket og adkomsten til bildekket skal være avlåst under overfarten. Sjøfartsdirektoratet kan for ferjer i korte riksvegsamband gi særskilt tillatelse til at passasjerene sitter i kjøretøyene også under overfarten.

(4) På alle ferjer kan personer oppholde seg i utrykningskjøretøy og andre liknende transportmidler under ombord- og ilandkjøring og under overfarten. For skip med krav om evakueringsanalyse, skal analysen også omfatte evakuering av slik transport. Rederiet skal utarbeide prosedyrer for slik transport og skipsføreren skal før transporten begynner særlig forsikre seg om:

at tjenestepersonell i kjøretøyet er kjent med hvordan de skal opptre i en nødssituasjon og hvordan skipet evakueres,

at det er tilstrekkelig plass rundt kjøretøyet slik at alle kan komme seg ut og til mønstringsstasjonene, og

at det er etablert radiokontakt mellom kjøretøyet og broen.

(5) Forbudet i tredje ledd gjelder ikke på innenriks ferger hvor minst ett av anløpsstedene ligger i en kommune med særlig høyt tiltaksnivå som minst tilsvarer kapittel 5A i forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet, forutsatt at

passasjerantallet reduseres til 25 % av det som er oppgitt i skipets sertifikat

det er mulig å varsle alle passasjerer i en nødssituasjon

skipet har midler til å overvåke bildekket

bildekket er utstyrt med tilstrekkelig ventilasjon

kjøretøyene plasseres slik at klaringen på begge sider av kjøretøyet er minst 60 cm og slik at det er tilstrekkelig passasje med fri atkomst til sidene på fergen

passasjer til innredning, nødutganger, brann- og redningsutstyr ikke sperres.

(1) Alle skip skal ha følgende stabilitetsoppgaver og hjelpemidler som oppbevares om bord:

Et godkjent eksemplar av hver av de tegningene og beregningene som dokumenterer skipets stabilitet i intakt og skadet tilstand.

Et regneeksempel som viser bruken av KG-grensekurvene og andre hjelpemidler for kontroll av skipets stabilitet for de aktuelle lastetilstandene. Hjelpemidler som skal benyttes i tillegg til – eller som erstatning for – KG-grensekurver for vurdering av skipets stabilitet, herunder lasteinstrumenter, skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.

(2) Ved alminnelig drift skal det sørges for at:

Det tas hensyn til stabilitetsopplysninger samt aktuelle forutsetninger for godkjenning av disse, bl.a. værtette og vanntette lukningsmidler, sleping, fordeling av last, passasjerer, tunge kjøretøyer, trelast,1 ising og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv.

Skipet lastes slik at det i alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet og at skipsføreren etter vurdering av bl.a. skipets manøvreringsegenskaper tar de nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjonen skipet har.

Avgangs- og ankomsttilstand er i samsvar med stabilitetsoppgavene og at skipets tyngdepunkt ligger på tillatt side av KG-grensekurvene.

Samlet vekt av dekkslast ikke overskrider 3% av skipets dødvekt eller 30 bruttotonn hvis 3% av dødvekten blir større, med mindre annet fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger.

Det tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann. Inklusive den forutsatte vektøkning, skal det ikke lastes dypere enn til lastelinjen for vedkommende fart og årstid.

Om skipet anvendes i farvann hvor ising kan forekomme, skal godkjente lastetilstander med is være om bord. Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen. Under slike omstendigheter må ikke fartøyet lastes helt ned til lastelinjen for vedkommende fart og årstid.

Konsekvensene av tap av kranlast vurderes spesielt dersom det ved laste-/losseoperasjoner til havs benyttes motballastering for å balansere krengende momenter pga. vekt i kran.

(1) Kapittel 3a gjelder for norske

lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfart

passasjerskip i utenriksfart.

(1) Som veiledning for ansvarshavende offiser på skipet skal det være permanent oppslått, eller lett tilgjengelig på kommandobroen, tegninger som for hvert dekk og lasterom tydelig viser grensene for vanntette rom, åpningene i dem med lukkemidler og plasseringen av eventuelle betjeningsinnretninger for disse samt arrangementer for oppretting av enhver slagside som skyldes innstrømming av vann. Dessuten skal hefter med ovennevnte opplysninger være tilgjengelige for skipets offiserer.

(2) Alminnelige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over utstyr, forhold og driftsmetoder som Sjøfartsdirektoratet anser som nødvendige for å opprettholde vanntettheten under normal drift av skipet.

(3) Særlige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over elementer (dvs. lukking, sikring av last, utløsing av alarmer osv.) som Sjøfartsdirektoratet anser som avgjørende for å redde skipet, passasjerene og besetningen.

(4) Når det gjelder skip som kravene til stabilitet i skadet tilstand etter forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) § 3 jf. SOLAS del B-1 får anvendelse på, skal havaristabilitetsopplysningene gi skipsføreren en enkel og lettforståelig måte å vurdere skipets evne til å holde seg flytende på i alle skadetilfeller som omfatter et rom eller en avdeling.

(5) For passasjerskip som er bygget 1. januar 2024 eller senere og omfattes av SOLAS regel II-1/ 8-1.3, skal skadekontrollopplysningene inkludere en referanse til aktivering av skadestabilitetsstøtte fra en eventuell stabilitetskalkulator om bord og til landbasert støtte, hvis dette tilbys.

(1) Bestemmelsen gjelder for skip bygget 1. januar 2020 eller senere.

(2) Havarikontrolløvelser skal gjennomføres minst hver tredje måned. Besetningsmedlemmer med kontrollansvar skal delta på hver øvelse.

(3) Havarikontrolløvelser skal variere slik at nødssituasjoner simuleres for ulike skadetilstander. Så langt det er praktisk mulig skal havarikontrolløvelsene gjennomføres som om det er en reell nødsituasjon.

(4) Hver havarikontrolløvelse skal omfatte

besetningsmedlemmer med ansvar for havarikontroll, rapportering til stasjonene og forberedelse av oppgavene beskrevet i alarminstruksen som er påbudt etter forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2 første ledd jf. SOLAS Regel III/8

bruk av havarikontrollinformasjon og en ev. stabilitetscomputer om bord for å utføre stabilitetsvurderinger for de simulerte skadeforholdene

etablering av kommunikasjonsforbindelse mellom skipet og landbasert støtte, dersom slik støtte finnes

betjening av vanntette dører og andre vanntette lukninger

demonstrasjon av ferdigheter i bruk av eventuelle fyllingsdeteksjonssystemer i samsvar med plikter oppført i alarminstruksen

demonstrasjon av ferdigheter i bruk av eventuelle systemer for kryssfylling og utligning i samsvar med plikter oppført i alarminstruksen

funksjonstest av lensepumper og kontroll av lensealarmer og automatiske startsystemer for lensepumper

instruksjon i skadeinspeksjon og bruk av skipets havarikontrollsystemer.

(5) Minst én havarikontrolløvelse i året skal omfatte aktivering av den landbaserte støtten, dersom slik støtte finnes i samsvar med byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/8-1.3, for å utføre stabilitetsvurderinger for de simulerte skadetilstandene.

(6) Hvert besetningsmedlem med tildelt havarikontrollansvar skal gjøre seg kjent med sine plikter og om havarikontrollinformasjonen før reisen begynner.

(7) Hver havarikontrolløvelse skal innføres i dagbok på samme måte som andre øvelser etter forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2 første ledd jf. SOLAS regel III/19.5.

(1) Når et passasjerskip er ferdig lastet, og før avgang, skal skipsføreren beregne skipets trim og stabilitet samt forvisse seg om og notere skriftlig at skipet er i samsvar med stabilitetskriteriene i de aktuelle reglene. Skipets stabilitet skal alltid fastsettes ved beregning. Sjøfartsdirektoratet kan godta at en elektronisk laste- og stabilitetskalkulator eller tilsvarende midler brukes til dette formålet.

(2) Ballastvann skal i alminnelighet ikke transporteres i tanker som er beregnet på brennolje. På skip der det ikke er praktisk mulig å unngå å plassere vann i brennoljetanker, skal det være montert olje-vannsepareringsutstyr til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, eller det skal finnes andre alternative ordninger for deponering av oljeholdig vannballast, for eksempel tømming i mottaksanlegg på land, som kan godtas av Sjøfartsdirektoratet.

(3) Bestemmelsene i denne paragrafen berører ikke bestemmelsene i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger.

(1) Det skal hver uke holdes øvelser i betjening av vanntette dører, lysventiler, ventiler og lukkemekanismer for spygatter og aske- og søppelsjakter. På skip der reisen varer mer enn én uke, skal det holdes en fullstendig øvelse før skipet går fra havn, og deretter andre øvelser minst én gang per uke under reisen.

(2) Alle vanntette dører, både på hengsler og maskinelt betjente, i vanntette skott, som er i bruk i sjøen, skal betjenes hver dag.

(3) Vanntette dører og alle tilhørende mekanismer og indikatorer, alle ventiler som må stenges for å gjøre et rom vanntett, og alle ventiler som må betjenes for tverrskipsforbindelser til bruk i havaritilfeller, skal i sjøen inspiseres periodisk minst en gang hver uke.

(4) Det skal føres fortegnelse i skipsdagboken over alle øvelser og inspeksjoner som kreves etter denne paragrafen, med tydelig angivelse av enhver mangel som oppdages.

(1) Alle vanntette dører skal holdes lukket under fart, unntatt under forhold som fastsatt i tredje ledd. Vanntette dører med en bredde på mer enn 1,2 m i maskinrom, som er tillatt etter byggeforskriften § 3, jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 9, kan bare åpnes under de omstendighetene som er angitt i nevnte ledd. En dør som åpnes i samsvar med leddet her, skal være klar til å lukkes øyeblikkelig. Enhver dør som åpnes i samsvar med dette nummeret, skal kunne lukkes øyeblikkelig.

(2) Vanntette dører under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip som har en største fri bredde på mer enn 1,2 m, skal holdes lukket under fart, unntatt i begrensede perioder når Sjøfartsdirektoratet vurderer det som absolutt nødvendig.

(3) En vanntett dør kan åpnes under fart for å la passasjerer eller besetning gå gjennom den eller når arbeid i umiddelbar nærhet av døren gjør det nødvendig at den er åpen. Døren må lukkes øyeblikkelig når det ikke lenger er behov for å bruke den, eller når oppgaven som gjorde det nødvendig å åpne den, er avsluttet. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne at en slik vanntett dør kan åpnes under fart etter nøye vurdering av innvirkningen på skipets drift og evne til å holde seg flytende. En vanntett dør som tillates å være åpen under fart, skal være tydelig merket i skipets stabilitetsopplysninger og skal alltid være klar til å lukkes øyeblikkelig.

(4) Flyttbare plater i skott skal alltid være påsatt før skipet går fra havn, og skal ikke fjernes under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. Når slike plater byttes ut, skal det tas nødvendige forholdsregler for å sikre at skjøtene er vanntette. Maskinelt betjente vanntette skyvedører som er tillatt etter byggeforskriften § 3, jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 9, skal lukkes før skipet går fra havn, og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken.

(5) Vanntette dører som er montert i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk i samsvar med regel 13.8.1, skal lukkes før reisen begynner, og holdes lukket under fart. Tidspunktet for åpning og lukking av slike dører skal innføres i skipsdagboken.

(6) For skip som er underlagt SOLAS II-1 regel 1.1.1.1 og bygget før 1. januar 2024, skal landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, lukkes vanntett og sikres forsvarlig før reisen begynner, og holdes lukket under fart.

(7) For skip bygget 1. januar 2024 eller senere skal landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, lukkes vanntett og sikres forsvarlig før reisen begynner, og holdes lukket under fart. Skipsføreren kan imidlertid tillate at en vanntett luke åpnes under fart i en begrenset tidsperiode, tilstrekkelig for passasje eller atkomst. Deretter skal den lukkes.

(8) Følgende dører som er plassert over skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, skal lukkes og låses før reisen begynner, og holdes lukket og låst til skipet er ved neste kaiplass:

lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygninger

baugporter montert på steder som angitt i nr. 8.1

lastedører i kollisjonsskottet

ramper som danner et annet lukkesystem enn de som er definert i nr. 8.1. til og med nr. 8.3.

(9) Hvis en dør ikke kan åpnes eller lukkes mens skipet ligger ved kai, kan en slik dør åpnes eller holdes åpen mens skipet går til eller legger ut fra kaiplassen, men bare i den grad som er nødvendig for at døren kan betjenes umiddelbart. I alle tilfeller skal den indre baugporten holdes lukket.

(10) Hvis det er nødvendig for skipets drift eller for å ta om bord eller sette i land passasjerer og uten hensyn til kravene i åttende ledd bokstav a og d, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at enkelte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn, når skipet er på en sikker fortøyningsplass og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare.

(11) Skipsføreren skal sørge for at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av dørene nevnt i åttende ledd.

(12) Skipsføreren skal, før skipet legger ut på en reise, sørge for at tidspunktet for siste lukking av dørene nevnt i trettende ledd, og tidspunktet for åpning av enkelte dører i samsvar med fjortende ledd innføres i skipsdagboken.

(13) Dører på hengsler, flyttbare plater, lysventiler, landgangs-, laste- og bunkringsporter og andre åpninger som etter disse regler skal holdes lukket under fart, skal være lukket før skipet forlater havn. Tidspunktet for lukking og tidspunktet for åpning (hvis det er tillatt etter disse regler) skal innføres i skipsdagboken, som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet.

(14) Når lysventilene nevnt i byggeforskriften § 3, jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 3.2, i et mellomdekk har nederste kant under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde på passasjerskip og fribordsdekket i borde på lasteskip og har sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannet når skipet går fra havn, skal alle lysventiler i dette mellomdekket være vanntett lukket og låst før skipet forlater havn, og de skal ikke åpnes før skipet kommer til neste havn. Ved anvendelse av denne bestemmelsen kan det tas hensyn til at skipet er i ferskvann der dette er aktuelt.

Tidspunktet for åpning av slike lysventiler i havn og for lukking og låsing av dem før skipet går fra havn skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet.

For ethvert skip som har én eller flere lysventiler som er slik plassert at kravene i nr. 14 får anvendelse når skipet ligger ved største oppdelingsdypgående, kan Sjøfartsdirektoratet angi grensen for middeldypgående der disse lysventilene vil ha nederste kant over en linje trukket parallelt med skottdekket i borde på passasjerskip og fribordsdekket i borde på lasteskip og sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannlinjen som tilsvarer grensen for middeldypgående, og det vil derfor være tillatt å begynne reisen uten at de er lukket og låst, og å åpne dem under fart under skipsførerens ansvar. I tropiske soner som definert i den internasjonale konvensjonen om lastelinjer, 1966, kan denne grenseverdien for dypgående økes med 0,3 m.

(15) Lysventiler og deres blindlokk som ikke vil være tilgjengelige under fart, skal være lukket og sikret før skipet går fra havn.

(16) Når last transporteres i rom nevnt i byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 5.2, skal lysventilene og deres blindlokk lukkes vanntett og låses før lasten tas om bord, og denne lukkingen og låsingen skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet.

(1) Spesiallasterom og roro-rom skal patruljeres eller overvåkes kontinuerlig med effektive midler, f.eks. fjernsynsovervåking, slik at enhver kjøretøybevegelse under ugunstige værforhold og ikke-tillatt passasjerferdsel der kan oppdages mens skipet er underveis.

(2) Dokumenter som angir prosedyrer for lukking og sikring av alle porter i skipssiden, lasteporter og andre lukkeinnretninger som, etter Sjøfartsdirektoratets mening, kan føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-rom hvis de står åpne eller ikke sikres forsvarlig, skal finnes om bord og være oppslått på et egnet sted.

(3) Alle atkomstveier fra roro-dekket og kjøretøyramper som fører til rom under skottdekket, skal lukkes før skipet legger fra kai på en sjøreise og skal holdes lukket til skipet er ved neste kaiplass.

(4) Skipsføreren skal sørge at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av atkomstveiene nevnt i tredje ledd.

(5) Skipsføreren skal, før skipet går fra kai på en sjøreise, sørge for at tidspunktet for siste lukking av atkomstveiene nevnt i tredje ledd, innføres i skipsdagboken, slik det er fastsatt i § 14e trettende ledd.

(6) Uten hensyn til kravene i tredje ledd kan Sjøfartsdirektoratet tillate at noen atkomstveier åpnes under reisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet.

(7) Alle tverrskips- eller langskipsskott som regnes som effektive for å holde på oppsamlet sjøvann på roro-dekket, skal være på plass og sikret før skipet går fra kai, og skal holdes på plass og være sikret til skipet er ved neste kaiplass.

(8) Uten hensyn til kravene i syvende ledd kan Sjøfartsdirektoratet tillate at noen atkomstveier i slike skott åpnes under sjøreisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet.

(9) På alle roro-passasjerskip skal skipsføreren eller den offiseren vedkommende har utpekt, sørge for at ingen passasjerer har adgang til et innelukket roro-dekk når skipet er underveis, med mindre skipsføreren eller offiseren har gitt uttrykkelig samtykke til det.

(1) Åpninger i platehuden under dekk som begrenser den vertikale skadeutstrekningen skal holdes permanent lukket til sjøs.

(2) Når det er nødvendig for skipets drift og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare og uten hensyn til kravene i tredje ledd, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at bestemte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn.

(3) Vanntette dører eller ramper som er montert innvendig for å dele opp store lasterom, skal lukkes før sjøreisen begynner og skal holdes lukket under fart, og tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken.

(4) Bruken av atkomstdører og lukedeksler beregnet på å sikre vanntettheten for innvendige åpninger, skal godkjennes av vakthavende offiser.

Besetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck eller kran, skal være opplært til dette, og skal være over 18 år.

(1) Følgende sikkerhetstiltak skal være oppfylt under helikopteroperasjoner:

Det skal være utarbeidet instruks og sjekkliste tilpasset den type helikopteroperasjoner (landing, nødlanding og vinsjoperasjoner) som er aktuell om bord i vedkommende skip. Instruksen skal inneholde opplysninger om maksimum helikopterstørrelse, tillatt vekt og rotordiameter ved landing/nødlanding på vedkommende skip, og skal være i samsvar med godkjenning etter gjeldende forskrifter vedrørende bygging av passasjer-, lasteskip og lektere.

Alle personer om bord skal være instruert i henhold til instruksen. Skilt om at røking er forbud og skilt som angir at ingen uvedkommende skal oppholde seg på området når helikopteroperasjoner pågår, skal settes opp på lett synlige steder. Skiltene skal ha norsk og engelsk tekst.

(1) Før helikopteret tillates benyttet ved helikopteroperasjoner, til og fra skipet, skal det være brakt på det rene at følgende bestemmelser er oppfylt:

(2) Helikopteret skal være registrert i et selskap som har tillatelse fra de nasjonale myndigheter i det land hvor selskapet er registrert til å drive helikopterflyvning i forbindelse med skip.

(3) Til helikopter/helikopterselskap/nasjonale luftfartsmyndigheter skal det kunne dokumenteres (arrangementstegning), eller gis opplysninger på annen måte om helikopterdekkets/landingsområdets/vinsjesonens beliggenhet og størrelse (diameter) innenfor oppmerket felt, maksimum vekt som helikopterdekk styrkemessig er godkjent for, avstand fra senter til nærliggende hindringer, høyder og type av slike hindringer, merking, belysning mv.

(4) Umiddelbart før landing/vinsjoperasjon skal helikopterflyveren om nødvendig kunne informeres om skipets slingring og stamping, vindstyrke og relativ retning, slik at helikopterflyveren ut fra opplysninger som nevnt i tredje ledd ovenfor, samt ut fra skipets kurs og manøvrering mv. kan vurdere om påtenkte helikopteroperasjoner kan foretas på en sikker måte.

(5) For helikopterlanding i rene nødssituasjoner gjelder i prinsippet samme prosedyrer som i tredje og fjerde ledd ovenfor, men hvor det legges særlig vekt på angivelse av størrelsen av den fri dekksplass e.l. som er til rådighet for en nødlanding. Tilstrekkelig brannslokningsutstyr skal likeledes være lett tilgjengelig og klar til bruk.

(6) Helikopteret må ha sambandsutstyr som egner seg for en sikker kommunikasjon med skipet. Om sambands-/kommunikasjonsutstyr i forbindelse med helikopteroperasjoner, vises til den til enhver tid gjeldende forskrift om radiotelegrafi og radiotelefoni for skip.

(1) Ved forberedelse til helikopteroperasjoner som landing/vinsjoperasjoner, skal følgende iakttas:

(2) Skipets radioutstyr skal være klart for øyeblikkelig bruk når helikopter er under flyvning til eller fra skipet og under landing/vinsjoperasjon. Skipets radiooperatør skal være kjent med lokale sambandsinstrukser og forestå formidling av meldinger til og fra angitte landstasjoner. Ved helikopteranløp i mørke og usiktbart vær, i områder med stor skipstrafikk bør, og når det anses nødvendig, skal andre skip informeres ved utsending av tryggingsmelding på den frekvens som i hvert tilfelle er mest hensiktsmessig.

(3) For sending av peilesignaler til hjelp for navigeringen under helikoptertransport skal skipsstasjonene bruke frekvensen i samsvar med bestemmelsene i Radioreglementet enten ved manuell nøkling av hoved- eller reservesender, eller ved automatisk utsending fra radiofyr. Skipet skal alltid informere helikopteret om frekvens, utstrålingsklasse og skipets kjenningssignal. Radiooperatøren skal fra det sted der VHF-utstyret betjenes ha full oversikt over operasjonsområdet og dets nærmeste omgivelser, eventuelt ha direkte forbindelse med helidekkvakt som har full visuell oversikt som nevnt.

(4) I tilfelle svikt i radiokommunikasjonen skal tilfredsstillende arrangement avtales for kommunikasjon mellom skip og helikopter, eksempelvis ved bruk av morselampe således:

Konstant lys – skipet er klart til å ta imot helikopteret.

En serie korte lysblink – skipet kan ikke ta imot helikopteret, men ventetiden vil ikke overstige 15 minutter.

Vedvarende sending av signalet «N» (-.) – skipet kan ikke ta imot helikopteret, og ventetiden vil overstige 15 minutter.

Blinkende rødt lys – helikopteret må komme seg bort fra skipet.

(5) For øvrig kommer de til enhver tid fastsatte signaler i Den internasjonale Signalbok til anvendelse.

(1) Før og under helikopteroperasjoner skal det om bord treffes nødvendige beredskapstiltak, og MOB-båt skal være klar for utsetting. På forsyningsskip og hjelpefartøy kan bestemmelsen om beredskapstiltak om bord begrenses, dersom skipets fører finner dette forsvarlig.

(2) Før helikopteroperasjoner tillates, skal området være klart for hindringer. Det skal kontrolleres at rigg, ventilasjonshetter, rekkverk o.l. er tatt ned og sikret i overensstemmelse med godkjent tegning.

(3) Dersom det anvendes nett for sklisikring av helikopterdekk mv., skal det påses at nettet er strammet forsvarlig og festet til alle festepunkter slik at jevn stramming oppnås.

(4) Før helikopteroperasjoner skal det være trykk på brannledningen på dekk. Brannslanger og utstyret skal være klare til bruk, men ikke ligge løs på dekket.

(5) To livbøyer skal være utstyrt med bøyelys, røksignal og line av tilstrekkelig lengde, være plassert og være klare til bruk på fast plass i umiddelbar nærhet av helikopterdekket.

(6) Personer som deltar i helikopteroperasjonen skal være utstyrt med arbeids-/flytevest og godkjent hjelm.

(7) Før helikopteroperasjoner om natten må det kontrolleres at all belysning rundt dekket og flombelysning av dekket er i orden.

Ved landing/vinsjeoperasjoner på tank- og OBO-skip som ikke er gassfrie skal følgende tiltak iakttas i tillegg til bestemmelsene i § 21:

Umiddelbart før landing eller vinsjoperasjoner skal helikoptre foreta utladning til sjøen av eventuell statisk oppladning i helikopteret.

Kun helikopter med 2 motorer skal anvendes.

Trykkvakuumventiler til lastetanker skal løftes og lukkes mindre enn en halv time før helikopteroperasjoner.

Alle åpninger i lastetanker skal være stengt før landing.

Tankrengjøring må ikke utføres under helikopteroperasjonen.

Rotoren skal holdes i gang under oppholdet. Dersom rotoren i et nødstilfelle må stoppes, skal også helikopterets motorer stoppes og alt elektrisk utstyr slås av og batteriene utkoples. Oppstarting tillates ikke før det er kontrollert at det ikke finnes farlig gass/luftblanding rundt helikopteret. Før start må skipet manøvreres slik at vinden blåser eventuell gass bort fra startområdet for helikopteret.

(1) For alle fartøy som benytter seil gjelder følgende bestemmelser:

Seil må kun benyttes når det er tilstrekkelig bemanning om bord for å håndtere seil og rigg, og når føreren for øvrig finner det forsvarlig ut fra hensynet til passasjerenes og fartøyets sikkerhet.

Fører og mannskap må ha erfaring med bruk av seil og rigg.

Dersom det er grunn til å anta at bruk av seil kan sette fartøy og passasjerer i fare, skal seil tas ned og maskin benyttes.

(1) Påbudte skilt og oppslag på alle skip i utenriks fart, og på passasjerskip i innenriks fart, skal være avfattet på norsk og engelsk. På øvrige skip i innenriks fart skal teksten være på norsk.

(2) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal derfor om nødvendig belyses.

(3) Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 mm høye bokstaver.

(4) Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS-6033 eller NS-ISO 3864-1 og NS-ISO 3864-3.

(1) Dersom det er behov for å oppbevare motorbrennstoff om bord i annet enn fast anordnede tanker, skal slikt brennstoff være anbrakt i egnet beholder i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60.

(2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap/rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet.

Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: Arbeid i radarmast pågår.

(1) Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 1987.

(2) Fra samme tid oppheves:

Forskrift av 13. august 1970 om dekkslast,

Forskrift av 13. desember 1976 om anordninger på og under dekk og om skipets verneutstyr.

Forskrift av 1. mars 1978 om forbud mot bruk av asbest om bord i skip.