Forskr. om erstatning for tapte eiendeler

Med fartøy menes skip, fiske- og fangstfartøyer samt andre flyttbare innretninger som kommer inn under skipsarbeidslovens virkeområde.

Med innenriks fart forstås i denne forskrift innsjø- og elvefart i Norge og fart på den norske kyst, unntatt fart på Svalbard og Jan Mayen. Med utenriks fart forstås all fart utenfor innenriks fart.

Med mindre det er fastsatt høyere satser i tariffavtale, utbetales erstatning for eiendeler som er skadet eller tapt under forhold som omhandlet i skipsarbeidsloven § 8-4 med følgende beløp:

den som har sitt arbeid om bord på fartøy i utenriks fart, inntil to tredjedeler av grunnbeløpet i lov om folketrygd 28. februar 1997 nr. 19,

den som har sitt arbeid om bord på fartøy i innenriks fart og ruteloser, inntil en halvpart av grunnbeløpet i folketrygdloven.

Satsene nevnt i nr. 1 fastsettes ut fra størrelsen av grunnbeløpet på skadetidspunktet og avrundes oppover til nærmeste hele 100 kroner.

For bøker, instrumenter, verktøy, eller liknende som de som har sitt arbeid om bord selv holder for utførelsen av tjenesten om bord, tilkommer dem særskilt erstatning. Dersom det ikke er truffet annen avtale i tariffavtale, beregnes erstatningen etter nyanskaffelsesverdien.

Denne forskrift trer i kraft 3. mars 1986.

Fra samme tid oppheves forskrift om erstatning for eiendeler som er skadet eller tapt ved forlis, sjørøveri, brann, annet havari eller annen ulykke m.v. fastsatt av Direktoratet for sjømenn 2. november 1977 med senere endringer av beløpsgrensene i forskriftens § 1 første ledd, senest 1. februar 1985 i medhold av sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 § 47 og kgl.res. av 8. august 1975.