Følgende utlandske avgjørelser og forlik om underholdsbidrag skal på begjæring fullbyrdes i Norge, når de er truffet eller inngått i en stat eller på et territorium som Haag-konvensjonen 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag omfatter med virkning i forhold til Norge (jfr. art. 30-32):
rettskraftige avgjørelser som er truffet av domstol eller administrativ myndighet, herunder avgjørelser om endring av fastsatt bidrag,
midlertidige forføyninger og ikke-rettskraftige avgjørelser truffet av domstol eller administrativ myndighet, dersom de kan fullbyrdes i den stat hvor de er truffet, og tilsvarende avgjørelser kan treffes her i riket,
forlik inngått for en domstol eller administrativ myndighet.
De krav som i §§ 2-8 nedenfor er stilt til avgjørelser, gjelder tilsvarende for forlik.
Fullbyrding kan bare skje når:
avgjørelsen gjelder underholdsbidrag på grunn av familie-, slektskaps- eller ekteskapsforhold, herunder underholdsplikt til barn utenfor ekteskap; avgjørelser som gjelder underholdsplikt mellom slektninger i sidelinje eller mellom besvogrede fullbyrdes ikke;
avgjørelse er truffet av en myndighet som er kompetent jfr. § 3;
saksøkte har vært riktig stevnet (innkalt) eller representert i samsvar med loven i den stat der avgjørelsen er truffet; fullbyrding av en uteblivelsesavgjørelse kan likevel nektes når stevningen, med underretning om det vesentlige innhold av saksøkerens krav, ikke er blitt forkynt for saksøkte personlig eller hans representant i samsvar med loven i den stat hvor avgjørelsen er truffet, eller når Arbeids- og velferdsdirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer finner at den uteblitte part etter tilhøva ikke har hatt tilstrekkelig tid til å ta til gjenmæle i saken;
avgjørelsen ikke strider mot en avgjørelse som er truffet i Norge i samme sak og mellom de samme parter; fullbyrding kan også nektes dersom avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse i samme sak mellom de samme parter, dersom sistnevnte avgjørelse er truffet i en annen stat og oppfyller vilkåra for fullbyrding i Norge;
sak mellom de samme parter om samme gjenstand ikke foreligger til behandling for norsk myndighet, og det var denne sak som ble reist først;
avgjørelsen ikke er oppnådd ved bruk av svikaktig framgangsmåte under rettergangen; og
avgjørelsen ikke er åpenbart støtende mot norsk rettsorden (l'ordre public).
Når fullbyrding kreves av et offentlig organ, skal legges fram bevis for at organet har forskottert bidragsberettigede det beløp som kreves innkrevd, og at organet etter lovgivningen i vedkommende stat har heimel til å kreve refusjon av forskottert bidrag, eller til å tre inn i bidragsberettigedes krav for så vidt gjelder beløp organet har utbetalt.
Såframt den avgjørelse som ønskes fullbyrdet er truffet før konvensjonen trådte i kraft mellom Norge og opphavsstaten, kan fullbyrding bare skje for beløp som forfaller til betaling etter ikrafttredelsen.