Rettskildene og arbeidsområdet ditt klargjøres.
Forskrift
Forskrift om luftfart på Svalbard
Med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 og kgl. res. av 15. mars 1996 nr. 270, gjøres lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart og de forskrifter som gjelder i henhold til den,1 gyldig for Svalbard i samme utstrekning som bestemt for Norge for øvrig, med de endringer som følger av bestemmelsene nedenfor.
Samferdselsdepartementet kan unnta enkelte av de i første ledd nevnte forskrifter fra å gjelde og kan utferdige tillempingsforskrifter.
Luftfart på Svalbard kan bare foretas med tillatelse fra Luftfartsverket, jf. § 4. Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder med hensyn til tidsrom, hvilke luftfartøyer som kan anvendes og begrensninger vedrørende bruken.
Luftfartsverket kan delegere myndighet etter første ledd til Sysselmesteren.
Ved flyging til Svalbard skal første landing skje på Svalbard lufthavn, Longyear. Ved flyging fra Svalbard skal siste avgang skje fra samme lufthavn. Luftfartsverket kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelse.
Søknad om tillatelse skal, med unntak av søknad om ekstra ruteflyging, foreligge i Luftfartsverket minst 2 arbeidsdager før landing skal finne sted. Søknaden skal inneholde opplysninger om:
Luftfartøyets type og registreringsbetegnelse.
Eierens navn og nasjonalitet.
Luftfartsselskapets/operatørens navn og nasjonalitet, samt adresse, telefon-, telex- og/eller telefaxnummer.
Dato(er) og tidtabell for flygingen(e) samt eventuelt flygingen(e)s nummer.
Flygingen(e)s art og formål.
Lastens art og mengde.
– – –
Dublering av konsesjonerte ruteflyginger kan skje uten søknad til Luftfartsverket forutsatt av ankomst- og avgangstidene på forhånd er godkjent av lufthavnmyndigheten. Søknad om slik godkjennelse skal være lufthavnmyndigheten i hende senest 48 timer før forventet landing.
I ovennevnte søknadsfrister medregnes ikke lørdag, søndag og norske helligdager.
Ytterligere opplysninger kan kreves.
For behandlingen av saker som angår luftfart på Svalbard, gjelder forvaltningsloven av 10 februar 1967 med følgende unntak:
En part har bare rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt og i den utstrekning det blir bestemt i forskrifter.
Vedtak kan ikke kreves begrunnet.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne forskrift eller forbud eller pålegg gitt i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Medvirkning straffes på samme måte.